Nattvafler -en menneskerett!

Jeg har akkurat spist opp vaflene mine, og er forferdelig mett. Jeg fikk nemlig en helt genial idè her i kveld, nemlig nattvafler. Det går ut på at når det er veldig sent (i mitt tilfelle, rundt midnatt), får jo de fleste, eller kanskje bare meg, utrolig lyst på et eller annet spiselig. Kanskje for man kjeder seg, kanskje for det er lenge siden middag eller kanskje bare fordi det er godt å spise. Men så tenker man "Uff, nei, det er natt, jeg burde legge meg i stedet". Men i dag så bestemte jeg meg for at NEI, jeg vil HA vaflene mine, jeg vil ikke være fornuftig og legge meg tidlig på en fredag selv om jeg ikke har noe fornuftig å gjøre, jeg vil ha vafler med brunost og syltetøy! Så da lagde jeg vafler, og det var ti ganger bedre enn morgenvafler, etter middagvafler og ikke minst kantinevafler. Derfor har jeg kommet til den konklusjonen at samfunnet burde ikke kunne stoppe oss i å spise vafler når på døgnet som man vil!

Vafler til folket!

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I.
Det første bud er ganske lett
De som er flest, har alltid rett.

II.
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III.
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV.
Tenk nøye ut hva du vil mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V.
Følg ingen alt for høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI.
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII.
Gå aldri oppreist.
Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem

VIII.
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.

(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

IX.
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

X.
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!

Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
- én time forut for din tid.


-Jens Bjørneboe

Jeg synes det var litt fint.

Hæ, Essay?

Jeg er usikker på å skrive Essays. Jeg har ikke gjort det før vi hadde sånn skoleoppgave, og jeg aner ikke hvordan det gikk. Kanskje det gikk veldig fint, og kanskje jeg bommet helt på oppgaven. I følge howtowriteessay , er de vanligste feilene som trekker ned disse:

• Eleven svarer ikke på oppgaven eller overser/lar være å gjøre deler av oppgaven. Vanligvis er hvert eneste fakta i oppgaven relevant, så man burde se på hver eneste en, og se om den fremmer noen problemstillinger eller saker.

• Eleven klarer ikke å gjøre det de er bedt om -for eksempel, om de er bedt om å diskutere et emne men skriver et en-sidet argument uten drøfting.

• Essayet har dårlig oppbygning og struktur, for eksempel en mangelfull innledning eller manglende konklusjon basert på faktaene som er presentert.

• Argumentene er dårlige/svake, og støttes ikke opp med fakta eller fornuft eller bare rett og slett er ikke-eksisterende.

• Kildene er ikke henvist til på korrekt måte, eller ikke henvist i det hele tatt.

• Eleven har for mye bakgrunnsinfo eller beskrivelse og mangler kritisk analyse.

Jeg vet ikke om dette er hva vår kjære norsklærer Elisabeth legger vekt på, men det virker likevel som bra tips for essayskriving, synes jeg. Nå gjenstår det vel bare å se hvordan det egentlig gikk med essayet mitt :)

What if you could live forever?

Jeg så en veldig bra film her om dagen. Den heter The Fountain (2006) og er både skrevet og regissert av Darren Aranofsky. Den består av tre parallelle historier med veldig mange års mellomrom. Den har temaer som kjælighet, tap, død og evig liv, og den handler veldig mye om den berømte kilden til evig liv.

Den første handlingen er fra veldig lenge siden, hvor spanske eventyrere leter etter kilden til evig liv for dronningen sin. Den andre er i relativt nær fremtid, og handler om en forsker, Tommy, som forsker på fjerning av hjernesvulster, mens han selv har ei kone som har en hjernesvulst og blir svakere og svakere. Målet hans er å finne en kur før hun dør. Den siste handlingen er langt fremme i tid, og den er om en mann som reiser i rommet i en slags boble. Han har med seg et tre som han spiser av for å klare seg. Han driver med tai-chi og tattoverer ringer oppover begge armene sine.

Aranofsky har en fantastisk måte å fortelle historier på, uten å mate noen med teskje eller overforklare, han lar deg tenke selv, samtidig som han også lager vakre bilder og stemninger. Jeg skulle gjerne lagt ut om sammenhengen mellom disse tre historiene, og hva de har å si for hverandre, men jeg vil ikke ødelegge, for hvis man har fått filmen forklart for seg før man ser den, blir opplevelsen ødelagt. Jeg vil anbefale alle å se denne filmen. (Og for så vidt det meste annet Aranofsky har lagd.)

Vitlaus jente vaker all natti.

Vitlaus mann
vaker all natti
tenkjer både upp og ut.
Han er trøytt og mod
når morgonen kjem,
og alt er flokut som før.


Der har du meg!( Bortsett fra jeg er mer en uvitende jente, da.) Så sitter jeg våken hele natten og tenker på alt mulig rart. Ting som angår meg, ting som angår folk jeg kjenner, ting som angår mennesker jeg aldri har møtt, og tanker som er så store og abstrakte at jeg får vondt i hodet av dem. Jeg tenker på fremtiden min, hva i all verden det skal bli av meg. Jeg tenker på hvordan folkene har det. Jeg tenker på kvinnene i Afghanistan og klimakrisen. Og så tenker jeg på universet. Dimensjoner. At noe kan være evig. Kan noe være evig? Jeg skjønner ingenting, jeg. Det ender opp med at jeg innser at hva jeg gjør ut av livet mitt egentlig ikke har noen innvirkning på resten av universet, jeg er så lita og betydningsløs, og jeg ender opp med å tenke at det er ganske beroligende. Så kan jeg bare laise.

Så blir klokka fort fire-fem på natta. Så sover jeg, og må opp grytidlig, siden jeg så absolutt skal bo her ute på landet. Så er jeg trøtt når morgenen kommer. Dødstrøtt. Og ingenting er løst, alt er flokete som før.

Hvem skulle trodd at håvamål enda er relevant den dag i dag?

Jeg skal til søringland!

I dag drar jeg til søringland. Det blir gøy. Jeg skal på globaliseringskonferanse. Vi har fransk i neste time. Det gruer jeg meg til, for vi må ha fremføring. Hadet.

Noen dager

Noen dager er den eneste forskjellen på livet mitt og livet til katten min, Buster, en laptop og et glass med sjokolademousse.

Noen dager er det faktisk helt perfekt!

Balls! We want the finest wines available to humanity. And we want them here, and we want them now!

-I've some extremely distressing news.


-I don't want to hear it. I don't want to hear anything! Oh God, it's a nightmare, I tell you, it's a nightmare.


-We just ran out of wine. What are we gonna do about it?


-I don't know, I don't know. Oh God, I don't feel good. Look, my thumbs have gone weird! I'm in the middle of a bloody overdose. Oh God. My heart's beating like a fucked clock! I feel dreadful, I feel really dreadful!


-So do I, so does everybody. Look at my tongue; it's wearing a yellow sock. Sit down for Christ's sake, what's the matter with you? Eat some sugar.